Team Ark Souls Addnature
TEAM ARK SOULS ADDNATURE
Addnature elsker swimrun og er stolt sponsor av Team Ark Souls Addnature som består av Helen Wikmar og Isabella Hedberg. De møttes for første gang våren 2019 og med sin imponerende prestasjon i ÖTILLÖ kvalifiserte de seg til ÖTILLÖ Swimrun World Championship på høsten samme år, der de tok hjem bronsen. Men hvem er egentlig personene bak prestasjonene og hva er det som driver dem til å ligge på topp? Møt Team Ark Souls Addnature.
Hva inspirerte dere til å begynne med swimrun?
Helen: Jeg ble inspirert av noen kompiser som drev med swimrun, jeg synes det så så heftig ut. Det virka kult at det var så fritt. Men først synes jeg det så litt crazy ut. Jeg tenkte: Hva holder de på med? Hvem løper i våtdrakt og svømmer med sko? Det så komisk ut. Jeg opplevde også at swimrun føltes med velkommende og åpent i forhold til mange andre sporter, noe som gjorde det lettere å teste selv.
Isabella: For meg starta det med at jeg så en stream fra ÖTILLÖ, og jeg prøvde swimrun for første gang sammen med en kompis. Da hadde jeg ikke engang en våtdrakt og svømte en lengde på ca. 150 meter og syntes det føltes som å svømme over Atlanteren. Men jeg var solgt med en gang på selv naturopplevelsen og det med at man løper og svømmer annenhver gang.
Hvordan ser treningen ut akkurat nå og hvordan får dere treningen inn i hverdagen?
Helen: Jeg har alltid treningsbagen klar og forsøker å få inn treningen når det finnes litt tid til overs. Om jeg har ett møte på jobben så kan det hende at jeg stikker ut og løper med kollegaene etterpå, eller så vil kanskje barna leke hos noen venner litt spontant og da bruker jeg å passe på å for eksempel gå og svømme en time. Min trening skjer når jeg føler for det og om jeg har lyst på å bytte ut en svømmetrening med løping, så gjør jeg det. Jeg gjør det jeg synes er kult. Jeg vil helst ikke ha ett skjema, for jeg er redd for at det skal bli kjedelig da. Jeg har crawl-kurs en gang i uken, men det er alt jeg har planlagt i forveien.
Isabella: Jeg har ett hver andre uke-liv. Så hver andre uke unner jeg meg all slags trening med mange økter. Gjerne lystfylte eller eventyrlige langøkter i helgene. Når jeg har barna er det vanskelig å få til bra økter. Da går jeg opp klokka fem og er i trening- eller svømmehallen når de åpner. Under sånne uker blir langøktene å løpe runde etter runde i løpesporet nære hjemme, slik at jeg raskt kan komme hjem til barna hvis det trengs. Jeg elsker å trene og trener så mye jeg kan.
Iabella og Helen har bare kjent hverandre siden i vår og forteller med glimt i øyet hvordan det var når de traff hverandre første gang.
Helen: Isabella dukket opp i min løpegruppe og jeg husker at jeg ble så sjukt provosert av at hun var så sjukt sterk. Klokka var liksom seks på morgenen og hun bare løp avgårde helt uberørt og smidig som en hjort.
Isabella: Jeg og Helen sa bara hei og noen ord til hverandre første gang vi møttes. Løpegruppen var supertrivelig og alle var veldig velkommende, men Helen har i ettertid sagt at hun syntes det var provoserende at jeg løp så fort klokka seks på morgenen, når hun selv var supertrøtt.
Våren 2019 hadde Helen planlagt å delta i ÖTILLÖ i Hvar i Kroatia med sin daværende lagkamerat. Med bare noen dager igjen til konkurransen som kunne ta dem til VM, ble Helens lagkamerat sjuk og hun stod uten partner. Det var da Isabella kom inn i bildet.
Helen: Jeg kom til å tenke på hun fra løpegruppen og innså at det hadde vært kult å ha henne i mitt team. Så jeg hørte av meg til henne og spurte om hun ville være med.
Isabella: Jeg fikk en melding fra Helen der det stod: «Vil du være med på et løp i Hvar?» Da hadde vi ikke snakka sammen siden vi løp den der morgenen. Men jeg går etter filosofien at man skal si ja til livet, så jeg sa ja før jeg hadde løst alt det praktiske.
Helen og Isabella dro til Hvar og vant bronse, noe som gjorde at de kvalifiserte seg til ÖTILLÖ Swimrun World Championship 2019.
Helen: Jeg og min daværende teamie Emma, gjorde ÖTILLÖ 2018. Vi følte at vi hadde mer å gi og bestemte oss etter målgang for å komme tilbake i 2019.
Isabella: For meg var det en utrolig stor greie å bare få stå på startlinjen til ÖTILLÖ. Det er noe jeg har hatt som mål i nesten fem år og det største jeg har gjort siden jeg fødte barn. Det var en utrolig opplevelse å gjøre det sammen med Helen og at vi kom på en så bra plassering var bare en bonus.
Til tross for at konkurranseinstinktet sitter dypt i både Helen og Isabella så legger de størst vekt på gleden til sporten, snarere enn prestasjonen, som er deres største drivkraft.
Helen: Jeg klarer ikke å prestere om jeg går inn i en konkurranse kun for å få en bra plassering. Då låser alt seg. Jeg foretrekker å fokusere på at jeg gjør det fordi det er morsomt og for at jeg vil gjøre det så bra jeg kan. Det er mitt mindset. Mister jeg gleden er jeg ikke bra. Samtidig drives jeg av en høy plassering og er konkurranseinstillt. Vi liker å slite oss ut. Vi liker å kjempe, vi liker å gjøre slitsomme ting lenge.
Isabella: Konkurransen var på en mandag så jeg skrev mandagsfest på padlene for å lettere kunne fokusere på det morsomme. Når jeg og Helen konkurrerer så løper vi og synger iblant. Selvfølgelig konkurrerer vi også og tar oss helt ut, men vi holder fokus på det morsomme.
