Turskøyter
Slik velger du riktig utstyr for isen.
Å gli over blankt stålis en kald vinterdag gir en frihetsfølelse som er vanskelig å slå. Turskøyter skiller seg markant fra de klassiske hockeyskøytene eller kunstløpsskøytene mange er vant til fra oppkjørte baner. Den største forskjellen ligger i det lange bladet og muligheten for løs hæl, som minner mye om bevegelsesmønsteret i langrenn. Det lange stålet gjør at du flyter bedre over sprekker og ujevnheter i isen, samtidig som det gir en retningsstabilitet som sparer krefter over lange distanser.
Bindinger og støvler – hva passer sammen?
Når du skal velge turskøyter, er valget av støvel og bindingssystem ofte det første du bør ta stilling til. Det finnes i hovedsak tre varianter å forholde seg til, og det er viktig at bindingen på skøyten er kompatibel med fottøyet du planlegger å bruke.
- BC-bindinger (Backcountry): Dette er et populært valg for mange turskøytere. Disse brukes sammen med kraftige fjellskistøvler. Fordelen her er at støvlene er varme, stabile og gode å gå med når du må ta av deg skøytene for å krysse land mellom to vann.
- NNN/NIS-bindinger: Dette systemet brukes med vanlige langrennsstøvler (både klassisk og skøyting). Dette gir en lettere følelse og tettere kontakt med isen, noe mange foretrekker for fart og teknikk. Ulempen kan være at vanlige skisko er kaldere og glattere å gå med på land.
- Skøyter med fast hæl/stropper: Det finnes også modeller der du spenner fast vanlige fjellstøvler eller varme vintersko direkte på skøyten. Dette er en fin løsning for nybegynnere eller for kortere turer der man ønsker å bruke fottøy man allerede eier, selv om man mister litt av den lange pendelbevegelsen som løs hæl gir.
Lengde på skøytene
Lengden på selve skinnen påvirker både stabilitet og svingegenskaper. Det er en vanlig misforståelse at man alltid skal velge lengst mulig skøyter. Selv om et langt blad gir god flyt rett frem, kan det gjøre det tyngre å svinge og manøvrere, spesielt hvis du ikke har veldig store føtter.
En generell tommelfingerregel er at kortere skøyter (rundt 40–45 cm) oppleves som mer lekne og lettere å håndtere for nybegynnere eller personer med mindre skostørrelse. Lengre skøyter (50–55 cm) gir bedre bæreevne på litt dårligere is og suveren retningsstabilitet, men krever litt mer teknikk i overtråkk og svinger.
Sikkerhet er en del av utstyret
Siden turskøyting foregår på naturlig is som kan variere i tykkelse og kvalitet, er sikkerhetsutstyr en helt sentral del av opplevelsen. Det handler om å være forberedt hvis uhellet skulle være ute. Ispigger skal alltid henge lett tilgjengelig rundt halsen, slik at du kan dra deg opp selv. En kasteline bør også være en fast del av utrustningen for å kunne hjelpe andre. Mange velger i tillegg å gå med en ryggsekk som har skrittstropp; pakket i vanntette poser fungerer innholdet i sekken som flytehjelp. En isstav er også nyttig for å sjekke istykkelsen underveis.
Vedlikehold og sliping
For å bevare den gode gliden og grepet i isen, bør stålet tørkes godt av etter hver tur for å hindre rustdannelse. Turskøyter bør slipes jevnlig, spesielt hvis du har gått på is med innfrosset sand eller løv, da dette sløver eggen raskt. Skarpe skøyter gir bedre fraspark og tryggere skjær, noe som gjør turen betraktelig hyggeligere.