Gass
Velg riktig drivstoff for effektiv matlaging på turen.
For mange som driver med friluftsliv er gass det selvsagte valget når maten skal tilberedes eller kaffen skal kokes. Det er rent, enkelt å bruke og krever minimalt med vedlikehold av brenneren sammenlignet med flytende brennstoff. Men selv om det virker rett frem å skru en gassboks på brenneren, er det faktisk en del forskjeller på hva som befinner seg på innsiden av beholderne. Å velge riktig gass handler i stor grad om å forstå forholdene du skal ut i, spesielt når det kommer til temperatur, og hvor lenge du skal være borte.
Forstå gassblandingen og sesong
Gassbokser inneholder vanligvis en blanding av propan, butan og isobutan. Grunnen til at man blander disse er at gassene har ulike egenskaper, spesielt når gradestokken kryper nedover. Trykket i boksen er avgjørende for at brenneren skal fungere, og dette trykket påvirkes direkte av temperaturen ute.
- Sommergass: Denne blandingen er optimalisert for temperaturer godt over nullpunktet. Ved å bruke sommergass i varmt vær unngår du for høyt trykk, noe som gir bedre drivstofføkonomi og en mer stabil flamme.
- 3-sesongs gass: Dette er standarden de fleste bruker vår, sommer og høst. Den har en balansert blanding som fungerer godt ned mot et par minusgrader, men kan begynne å slite hvis det blir skikkelig kaldt.
- Vintergass: Her er det gjort grep for å opprettholde trykket i streng kulde. Ofte inneholder disse boksene en innvendig papir-mesh (Vapor Mesh) som øker overflaten for fordamping, slik at gassen går fra flytende til gassform selv når det er mange minusgrader.
Ventiler og koblinger
Når du skal kjøpe gass, er det viktig å sjekke hvilken kobling brenneren din har. Den desidert vanligste standarden i dag er skruventil (ofte kalt Lindal-ventil). Denne har gjenger som gjør at du enkelt skrur brenneren rett på boksen, eller kobler til en slangebrenners adapter. Fordelen med disse boksene er at ventilen lukkes automatisk når du skrur av brenneren. Det betyr at du kan koble fra boksen for å pakke den ned i sekken, selv om den ikke er tom.
Det finnes også andre varianter, som "Easy Clic"-systemer (klikkfeste uten gjenger) og eldre punkteringsbokser. Sistnevnte har ingen ventil og kan ikke fjernes fra brenneren før den er helt tom, noe som gjør dem mindre praktiske for transport i sekk. Sjekk alltid hva utstyret ditt krever før du handler.
Størrelse og beregning av forbruk
Gassbokser kommer hovedsakelig i tre størrelser: 100 gram, 230 gram og 450 gram. Hvilken størrelse som er lur å velge avhenger av turens lengde og hva slags matlaging du planlegger. Den minste størrelsen (100g) er populær blant de som vil pakke lett og kompakt, da den ofte får plass oppi selve kjelen sammen med en liten brenner. Den mellomste (230g) er standardvalget for helgeturer, mens den største (450g) egner seg godt for lengre turer eller basecamp hvor vekt ikke er like kritisk.
Hvor mye gass som går med varierer stort basert på vind, temperatur og om du bruker en vindskjerm. En tommelfingerregel er at man bruker ca. 10-15 gram gass for å koke opp en liter vann under gode forhold, men dette øker betraktelig hvis det blåser eller er kaldt. Det er alltid lurt å ha med en liten reserveboks hvis du er usikker.
Tips for bedre effekt
For å få mest mulig ut av gassen, spesielt når det er kjølig, kan du oppbevare gassboksen varmt før bruk, for eksempel i soveposen om natten eller innenfor jakka. Unngå å sette boksen rett på kald snø eller is; bruk gjerne et lite underlag. Husk at gassbeholdere aldri skal utsettes for temperaturer over 50 grader, så vær forsiktig med strålevarme fra bål eller direkte sollys over tid.