Hva er forskjellen på klatring og buldring?

Hva er forskjellen på klatring og buldring?
Ready to be created/published navgir-vs-kjedegir Navgir vs. Kjedegir Page title/Meta title: Skal du velge navgir eller kjedegir? | Bikesterbloggen page description/ Meta text: Giret et av de viktigste komponentene på en sykkel, men hvilken type gir til sykkel skal du velge? Vi hjelper deg forstå forskjellene på navgir og kjedegir. Page keywords: https://www.bikester.no/on/demandware.static/-/Library-Sites-bikester/no/dw41bca8ec/Blog/navgir-vs-kjedegir-header.jpg Page URL: info Page robots: index, follow Rendering Template: blog/article Blog post headline: Skal du velge navgir eller kjedegir? Blog post Description/teaser: Det er vanlig å gange antall tannhjul på bakhjulet og ved pedalene med hverandre for å finne ut hvor mange gir en sykkel har. Har du for eksempel ni gir bak og tre foran, gir det totalt 27 gir. Men dette blir ikke helt riktig, les mer og lær alt du trenger å vite om sykkelgiret på sykkelen din her Blog post tags:https://www.addnature.no/on/demandware.static/-/Library-Sites-addnature/no_NO/v1675163434333/tips og triks Blog/navgir-vs-kjedegir-header.jpg

Klatring er en aktivitet som alle kan være med på. Med enormt treningsutbytte og ekstremt spennende, lar mange mennesker seg skremme av sportens tilsynelatende farlige og vanskelige natur. Hvis du gir klatring en sjanse, vil du oppdage at dette ikke er tilfelle og at sporten kan være avslappende samtidig som utfordrende.

Når du prøver å klatre for første gang, vil du sannsynligvis bli bedt om å bruke klatresele, karabinkroker og forankring. Dette innebærer i utgangspunktet at en klatrer bistår en annen med et tau på en slik måte at tauet fanger klatreren ved et fall. Det er med andre ord helt trygt, og i starten vil det som regel være en instruktør til å hjelpe. Til å begynne med kobler klatreren til et topptau på en klatrevegg, som er plassert over dem og festet til toppen av veggen.

Klatring med spotter
Moonboard buldring

Herfra vil klatreren starte oppstigningen oppover veggen, og det er her ting blir interessant. De fleste ikke-klatrere innser ikke at klatring innebærer å "rute" opp veggen, noe som betyr at klatrerne må følge en forhåndsbestemt sti mot toppen. Hvordan denne ruten følges, dvs. hvilke grep som brukes osv. er opp til den enkelte, men retningen vil vanligvis være forhåndsbestemt. Utendørs vil dette bli hentet fra en guidebok med ruten tegnet på et fotografi, mens innendørs vil det gjøres med farger for de enkelte grepene.

Disse rutene blir så klassifisert med et tall og en bokstav som f.eks "2a", som betyr at det er en rute til et hvilket som helst nivå. På den måten kan alle delta, og du kan starte på det nivået som passer deg.

Bouldering eller klatring?

Klatring

Når man snakker om klatring, refererer det faktisk til et bredt spekter av underdisipliner, fra sportsklatring til isklatring, alpinklatring, solo og til og med den kortere formen for klatring som kalles buldring. Klatring omfatter alle aktiviteter som involverer klatring opp, ned eller over vertikale avstander, enten det er innendørs eller utendørs.

Klatring med tau er delt inn i underkategoriene sportsklatring, tradisjonell klatring, storvegg (også kalt Bigwall), isklatring og alpinklatring. Den mest utbredte formen for tauklatring i vårt land er sportsklatring, som foregår med tau og klatresele. Klatrereformen praktiseres i par – en klatrer og en sikrer. Klatreren har på seg en klatresele som tauet er festet i. Sikringspersonen bruker en taubrems for å skape friksjon mellom tauet og bremsen, slik at fallet stoppes. Sportsklatring kan foregå både på kunstige klatrevegger og på steiner.

Utendørs klatring

Buldring

Bouldering

De fleste begynner, på grunn av det økende antallet innendørs klatrevegger, med klatreformen buldring. Dette er uten tvil den mest populære formen for klatring. Buldring appellerer til alle som er interessert i klatringens utfordringer, fra nybegynnere til profesjonelle.

Buldring krever ikke tau, klatresele, forankring eller klatrepartner. For mange med en travel hverdag, med familieforpliktelser og jobb, kan det være vanskelig å finne en partner som har fri og kan trene samtidig. Buldring kan tilpasses enhver ukeplan og trenes på egen hånd. I tillegg er det ikke nødvendig å gi veiledning om bruk av seler og forankring.

Det eneste utstyret som kreves er et par klatresko og en krittveske hvis du skal klatre på en innendørs buldrevegg. Klatrer du en fjellvegg utendørs bør du skaffe deg en kollisjonspute designet for formålet – en myk, polstret madrass som plasseres nederst på veggen for å gi en god myk landing ved fall.

Hvordan kommer man i gang?

Når du begynner å klatre, vil du sannsynligvis synes det er ganske vanskelig. Det er viktig å ikke bli motløs, akkurat som enhver annen sport, det krever trening og handler ikke bare om rå styrke som mange tror. Du kan enkelt ha beskjeden overkroppsstyrke og fortsatt være en veldig god klatrer hvis du bruker riktig fotplassering for å støtte mesteparten av kroppsvekten. Når det er sagt, vil klatring fortsatt aktivere muskler i stor grad, og er derfor god styrketrening. Ønsker du sterke underarmer, lats (laterale muskler) og legger er dette definitivt den rette sporten, og en mye raskere måte å herde kroppen på enn mange andre treningsformer.

Begynner du på klatrestudio eller med guide, er utstyr som regel nødvendig. Spesielt hvis det handler om tauklatring. Noen treningssentre krever derfor at du kjøper noe av utstyret selv.

Hva slags utstyr trenger man til klatring?

En ting som gjør klatringen litt enklere er å bruke riktig utstyr. Grunnleggende utstyr, som tau og seler, vil oftest være tilgjengelig i klatreklubben, men investerer du i egne klatresko og krittveske, vil du nok oppleve at alt begynner å gå mye raskere.


Klatretøy

Bruk klær som ikke er for trange og som ikke kommer i veien for deg eller tauet. Klatreklær skal være pustende, svettetransporterende og hurtigtørkende slik at du kan holde deg varm og komfortabel mens du klatrer. Skal du klatre i naturen bør du ha på deg klær for skiftende vær.

La Sportiva Square

Kortermet klatretrøye fra La Sportiva


Klatresko

Klatresko beskytter føttene, og gir samtidig nødvendig friksjon for godt fotfeste. De fleste skotyper er ganske allsidige, men din klatreevne og hvor du klatrer er begge faktorer som spiller inn når du skal velge riktig sko. Klatresko skal sitte tett rundt foten, men ikke så stramt at de er ubehagelige å ha på seg. Vanligvis brukes tettsittende sko mest til mer teknisk utfordrende stigninger.

Millet Easy Up

Klatresko fra Millet


Klatrehjelm

Når du klatrer utendørs, bruk alltid en hjelm laget spesielt for klatring. Klatrehjelmer er designet for å beskytte hodet mot fallende steiner og steinrester, og noen (men ikke alle) er designet for å gi beskyttelse i tilfelle et fall. De brukes vanligvis ikke i klatrehaller da disse er kontrollerte miljøer. En hjelm må føles behagelig å ha på, sitte tett og sitte flatt på hodet. Hjelmer har vanligvis et hardt beskyttende skall og et internt stroppsystem.

Skylotec Grid Vent 61

Klatrehjelm fra Skylotec


Klatresele

Med mindre du buldrer, trenger du en klatresele. En klatresele består av et belte, som sitter tett over hoftene, og to benløkker. De fleste klatreseler har justerbare eller avtakbare benløkker.

Klatreselen lar deg koble til tauet trygt og effektivt. Alle seler har to innbindingsløkker designet for å binde tauet gjennom, en på hoftebeltet og en ved benløkkene. Riktig stramming av sikkerhetsbeltet er ekstremt viktig for sikkerheten.

Edelrid Solaris

Klatresele fra Edelrid


Kalk

Klatrere, som gymnaster, bruker kritt for å forbedre grepet. Kalk absorberer svette fra hendene. For å redusere miljøbelastningen er det greit å bruke en kalktype som matcher fargen på fjellet som bestiges. Kalken bæres i en pose på et belte.

Beal Kalkball

Chalk fra Beal


Karabiner

Disse sterke, lette metallringene kobler klatretauet til sikringer som anker, bolter og andre former for forankring. De brukes også til quickdraws (brukes til leadclimbing) og til å henge utstyr fra utstyrsløkkene på klatreselen. For de fleste nybegynnere er den første karabinkroken de blir introdusert for en låsekarabin.

Edelrid Pure Screw

Karabiner fra Edelrid


Taubremser

Taubremser brukes til å hjelpe belayeren(personen som sikrer) med å kontrollere tauet. Når den brukes riktig, øker taubremsen friksjonen og hjelper belayeren å stoppe et fall, senke en klatrer, gi mer tau eller trekke inn løst tau mens klatreren beveger seg opp eller ned. De to vanligste typene taubremser er rørformede og assisterte taubremser.

De første gangene du klatrer trenger du vanligvis ikke ditt eget, men det er et av de viktigste verktøyene du bør anskaffe deg på et tidspunkt.

Salewa Alpine Tuber Belay

Taubremser fra Salewa


Klatrerep

Det viktigste utstyret for en klatrer er tauet, men når du nettopp har begynt, vil tauet sannsynligvis være tilgjengelig. Når du forbedrer deg, vil tauet som passer deg best avhenge av hvor du klatrer og hva du klatrer på.

Som nybegynner er det nyttig å vite at det finnes to typer tau:

Dynamisk: Dette er et klatretau fordi det har innarbeidet elastisitet. Den er designet for å absorbere energien fra et fall – selv om kraften ved et fall kan være veldig stor.

Statitisk: Dette er et relativt stivt tau som i motsetning til dynamiske tau ikke har mye elastisitet. Statiske tau brukes til rappellering og redningsarbeid.

Alle klatretau må bestå UIAA-testene som regulerer antall fall et tau tåler, slagkraften og den dynamiske forlengelsen.

Edelrid Cobra

Klatretau fra Edelrid


Teknikk

Bevegelsene for klatring og buldring er de samme. Presisjon, styrke, utholdenhet og teknikk er avgjørende faktorer for alle former for klatring.

Klatring

I tauklatring er klatreren sikret av et tau og en sikringsperson, som sørger for å dempe fall. Målet er alltid det samme – å nå toppen. Rutene kan være opptil 40 m (single pitch) og 300 m (multi-pitch) lange. Det er opp til klatreren å finne den mest effektive måten å komme seg opp på veggen.

Buldring

Buldring klatrer på et 3-6 meter høyt stykke fjellvegg. Jo høyere brikke, jo større er risikoen for skade ved fall. Du vil oftest lande på rygg, rumpa, men helst på føttene på en matte. Bevegelsene er intense og korte, men svært krevende.


Fotteknikk er det mest nyttige verktøyet. Uansett om du er på et overheng eller et stykke med lav vinkel, handler det om å bære mesteparten av kroppsvekten med føttene. Mange nybegynnere har en tendens til å klemme steinen eller famle etter utilgjengelige håndtak, noe som gjør det vanskelig for dem å se og bruke føttene. En oppreist, velbalansert holdning er nøkkelen. Husk og dra nytte av at bena er sterkere enn armene.

Edelrid Cobra

Hvert fotfeste du møter krever presisjon. Hvis du bare plasserer skoene tilfeldig, vil du aldri lære den rette følelsen, og føttene vil fortsette å gli. Det er best å trene på enkle ruter, men tilstreb alltid presise og koordinerte fotplasseringer. Fotteknikk kan deles inn i tre grunnleggende fotposisjoner:

Innside

Klatring på vertikale vegger krever for det meste å bevege seg med åpne hofter slik at du kan flytte tyngdepunktet nærmere veggen. For å kunne bruke denne teknikken er det viktig å kunne stå på innsiden av foten. Du oppnår optimal friksjon, rekkevidde og bevegelsesfrihet ved kun å bruke innsiden av forfoten, fremfor å stå på fotbuen. Som nybegynner kan det å stå på forfoten føles anstrengende, men med regelmessig øvelse vil teknikken fort føles naturlig.

Ytterside

Ofte er det nødvendig å endre retning eller klatre med siden mot veggen. Derfor er det en fordel å kunne stå på utsiden av foten. Som med fotplasseringer på innsiden av foten, er det viktig å plassere forfoten på trinnet, ikke buen. Denne fotplasseringen er også viktig da den danner grunnlaget for en rekke teknikker, spesielt i forbindelse med overhengende klatring.

Hooking

Det er to grunnleggende typer hooks: hæl-hook og tå-hook, eller på godt norsk hælkrok og tåkrok. Begge er nyttige fordi å trekke med en fot avlaster armene. I en hælkrok er hælen plassert på et trinn, vanligvis over eller i nivå med overkroppen. Klatresko med stive hæler gjør dette mye enklere. Hælen legges, hvoretter kroppen trekkes med foten. Tåkroking brukes ikke så mye, men er en nyttig teknikk å mestre, spesielt for å holde kroppen parallelt med veggen på overhengende terreng. Med en tåkrok plasseres den fremre foten rundt et hjørne eller trinn.

Grep

Klatrere har et uendelig antall ord for å beskrive former i fjellet og grep på veggen. Erfarne klatrere bruker hendene for å stabilisere seg, ikke bare for å trekke seg opp. Grepene utføres med lett bøyde armer, med hjelp av føttene for å presse opp. Gripeteknikkene nedenfor er de mest omvendte og bør mestres av enhver klatrer:


Åpen hånd

«Åpen hånd» er en grepsteknikk som brukes på grep som ikke har kant eller lomme. Ved å bruke åpen hånd maksimeres kontaktflaten med grepet og dermed økes friksjonen mellom hånd og grep, slik at du kan holde deg bedre. Grepet holdes med så mange fingre som mulig. Tommelen kan brukes til å støtte siden av håndtaket. Underarmen holdes tett inntil veggen og trekkes nedover og inn i grepet for å opprettholde friksjonen.

Åpen hånd grep

Pinch - klype

En Pinch, eller klype er et grep uten kant, som krever at du klemmer deg rundt overflaten med fingrene, hvorved det oppstår friksjon mellom grep og fingre. Det er ofte en fordel at kroppens tyngdepunkt er under eller ut til siden for en klype. Hvis den trekkes rett ut fra klemmen, kreves det mer kraft for å holde grepet. Men i motsetning til andre grep, kan den holdes hvis du er sterk nok.

De fleste greptyper kan kombineres med en pinch. F.eks. en lomme kan kombineres med en klype, hvis du kan finne en overflate for tommelen på håndtaket.

Pinch greb

Pockets - lomme

En lomme er et grep som er et definert hull. Gripeholdeflaten består derfor kun av selve hullet, der det er plassert 3-4 fingre. En pocket har vanligvis en dybde med plass til minst 2 fingerledd.

Grepet holdes med de tre langfingrene. Lillefingeren brukes kun hvis det er plass i grepet. Tommelen hviler mot utsiden av grepet, hvis mulig. Hånden skal fungere som en «krok» som tilpasser seg grepet.

Pocket greb

Sikkerhet og skader

Å bli skadet i idrett er nok noe de fleste har opplevd. Det skjer oftest når du ikke er skikkelig oppvarmet, eller når muskler og sener er overutmattet. Skadede fingerleddbånd, tennisalbue, skulder forvrengt, brukne ankler, rifter og blåmerker fra skarpe steiner er bare noen av de typiske klatreskadene.

Klatring i fjellvegg

Klatring

Alvorlige skader i klatring oppstår ved store fall, feilbevegelser eller feiljustert sikkerhetsutstyr. Ytre skader, som fallende steiner som faller fra stupet eller kolliderer med en annen klatrer på veggen, er andre måter å bli skadet på. Når det er sagt, er sportsklatring faktisk en av de tryggeste idrettene å trene hvis du konsentrerer deg og ikke gjør alvorlige feil.


Bouldering

Buldringsskader oppstår ved fall i bakken eller på grunn av feil bevegelse. En crash pad reduserer sjansen for ankel-, rygg- eller håndleddsskader, men landing ved siden av crash pad kan forårsake ganske alvorlige skader, og i noen tilfeller brudd. Derfor er det alltid lurt å ha en spotter som sørger for at kollisjonsputen alltid er plassert under klatreren.

Bouldern

Fordeler ved å klatre

Følelsen av eventyr og frihet er vanskelig å slå. Klatring er en sosial, utfordrende, teknisk og spennende sport. I tillegg til dette har klatring en rekke helse- og treningsfordeler:

  • Utvikler arm- og overkroppsstyrke
  • Forbedrer fleksibilitet og mobilitet
  • Forbedrer fingerstyrke
  • Forbedrer kondisjon

I tillegg til å bygge muskelstyrke, innebærer klatring også evne til å løse problemer. Uansett om det er buldring eller klatring i toppmoderne klatrevegger, er hjernen konstant aktiv. Oftere enn ikke er veien til toppen ikke så direkte som først antatt, og krever overraskende mye fokus.

Trening har vist seg å redusere stress ved å øke nivåene av noradrenalin, et kjemikalie som hjelper balansere hjernens reaksjoner. Klatrere som fokuserer på de fysiske aspektene ved klatring og fordyper seg i problemløsning kan redusere stress og forlate treningsstudioet og føle seg fornyet.

Hvis du ønsker en glad og stressfri hverdag, og ønsker å forbedre deg både fysisk og mentalt, er klatring et godt sted å begynne!



Sosiale Medier

Copyright © Addnature – All rights reserved