En reise til istiden, i ditt eget land
Istiden virker kanskje som ganske fjernt fra oss i dag, en del av historien vi ikke har noe spesielt forhold til, og som ikke påvirker oss. Det kunne ikke være lengre fra sannheten. Her i Norge har vi store stykker av istid som bare venter på å bli oppdaget og utforsket, og for de fleste er de bare noen timer unna. Isbreer er en av de mest fascinerende fenomenene i naturen – de er ufattelige i størrelse, og på mange måter er de levende. De rører seg, vokser seg større, blir mindre, påvirkes av det som skjer rundt seg, og bevarer det i hundrevis, kanskje tusenvis av år. Det at vi faktisk kan se og besøke disse storslåtte fenomenene , er noe flere burde gjøre til en opplevelse for hele familien.
Levende, storslåtte historier fra svunne tider – og moderne eventyr
Bare det å nevne ordet «isbre» får opp storslåtte bilder av hvite, blå og ruvende masser av is, som sakte kommer nærmere, og maler ned hele fjell til sand og småstein under vekten sin. Det at de faktisk beveger seg, har nok fascinert oss mennesker mer enn mye annet, og selv om det tar uhorvelig lang tid, er det faktisk sånn at man kan se hvor de har vært, og hvor de er på vei. I Norge har vi flere store breer, som er veldig godt kjent, men også flotte breer som er litt mer gjemt. De breene vi kan se og besøke her i landet, er ikke blant de eldste i verden – isen blir sjelden eldre enn 2000 år gammel, og selv om det kan høres ut som mye for de fleste av oss, kan man sammenligne det med breene på Grønland, for eksempel. Noen av de mest stillestående breene der har islag som er opp til 250 000 år gamle, og får våre breer til å virke som rene juniorutøvere.
"Det vil si at de over 1 600 breene i Norge er tusenvis av år gamle – de var gamle da vikingene herjet, og har sett konger og århundrer komme og gå."
Men, det er viktig å huske på at selv om det snør mye her i landet, og isen i breene dermed er yngre, så har selve massen, selve organismen, vært her lenger enn det. De fleste breene smeltet helt ned for 5000 – 8000 år siden, for så å bygge seg opp igjen. Det vil si at de over 1 600 breene i Norge er tusenvis av år gamle – de var gamle da vikingene herjet, og har sett konger og århundrer komme og gå. Spenningen og eventyrene som forbindes med breene har ikke falmet den dag i dag. Isbreer former landskapet med bevegelsene sine, og de er ikke bare flate, langstrukkede plater med is og snø, men har mange både flotte og spennende formasjoner i forskjellige landskap. Den store platen er en kåpebre, og dekker hele fjell, med armer ned i dalene. Dalbreene er bratte og skumle, og kan være farefylte – kanskje noe for de aller mest erfarne? Vi har breer som graver seg bakover, og lager seg groper, og vi har Spitsbergenbreer, som er massive breer som former seg etter landskapet under. Isbreer skal tilnærmes med den største ydmykhet.
De fire største – de fire beste?
En viss statsminister sa en gang at det er typisk norsk å være best. Vi er ikke så sikre på akkurat det lenger, men det vi vet, er at breene som Norge kan skilte med, er i en egen klasse. Selv om vi ikke har tatt med breene på Svalbard her, er det verdt å nevne at vi faktisk har verdens største isbre innenfor grensene våre – Austfonna på Spitsbergen er verdens største med sine ufattelige 8450 kvadratkilometer.
Jostedalsbreen har de fleste hørt om, og med 474 kvadratkilometer, er den et imponerende syn selv for de aller mest fjell- og fritidsvante blant oss. Fastlands-Europa har ikke større breer enn denne å by på, og Jostedalsbreen er et ekte smykke i Norges allerede imponerende natur. Jostedalsbreen har faktisk mer enn 50 brearmer, som også har sine egne navn – men som alle er en del av «hovedisen».
Svartisen, eller Østre og Vestre Svartisen, som de to breene egentlig heter, er også breer som mange har hørt om, og selv om navnet kan virke litt avskrekkende, er Svartisen et fenomen i seg selv. Navnet kommer egentlig fra den dype, blå fargen som isen har fått, i kontrast med den hvite snøen som dekker den. Polarsirkelen går rett gjennom Svartisen, som inneholder verdens eneste «subglasiale laboratorium». Svartisen er med andre ord en av de få breene som er like interessant utenpå som inni?
Folgefonna strekker seg over ikke mindre enn 5 kommuner i Hordaland, og er et svært imponerende syn – den ble nasjonalpark i 2005, og har et areal på 207 kvadratkilometer. Folgefonna er nok den breen vi kjenner best fra kulturlivet i Norge, med både eventyr og orkesterstykker på listen over verker den har gitt inspirasjon til. Breen har sitt eget skisenter. Fonna Glacier Ski Resort, åpent fra mai til oktober, og skientusiaster kjører ned breen i shorts og t-skjorte.
Blåmannsisen ligger litt mer avsidesliggende til, langt oppe i nord, men er ikke mindre imponerende av den grunn. Helt siden slutten av 1700-tallet har denne breen vært kilde til både fascinasjon og inspirasjon for både utforskere og skribenter, og Blåmannsisen har til og med klart å holde på litt av den mystiske stemningen rundt seg. Den ligger høyt, på over 1500 moh på det høyeste, og ved det laveste punktet på 810 moh, ligger det et navnløst vann, nordøst for Nordalen. Breen er også formet som en mann, som navnet hinter til, og det har ikke dempet det litt mystiske inntrykket den gir.
Få i gang både hjerte, hjerne og kropp, på isbreen
Når vi tenker på isbreer, kan de virke fjerne, mystiske fra en fjern fortid og litt utilgjengelige, men det kunne ikke vært lengre fra virkeligheten. Som sagt er de fleste av oss bare noen få timer unna noen av de aller største breene i Europa, og hvis ikke det får oppdagelsestrangen til å riste støv av seg, så vet ikke vi. Det finnes aktiviteter som passer både for store og små, erfarne og uerfarne. Her finner du en liten inspirasjonsliste over alt det spennende som isbreene i Norge faktisk kan vise deg.
Isklatring
Mange har nok hørt om isklatring – det er for så vidt en aktivitet som er mest for de viderekomne, der man tar farene, spenningen og ikke minst opplevelsen til et nytt nivå. Det er ikke bare isbreene som passer til denne typen aktivitet, men de er helt klart et yndet mål for de mest ihuga klatrerne, som er klare for de mest krevende utfordringene. I Norge finnes det flere byråer og profesjonelle guider som tilbyr tilrettelagte turer for de som er interessert i isklatring, enten man vil prøve seg på en foss som har forvandlet seg til en vegg av forførende, blåhvite masser, eller kombinere det med brevandring eller til og med en helikoptertur? De som prøver seg bør nok være rimelig erfarne, og ha prøvd vanlig klatring noen ganger tidligere – det tar litt tid å venne seg til både pigger, isøkser og det uvante underlaget. De mest intensive nybegynnerkursene for isklatrere trenger hele tre dager – så dette er for de som har vært med en vinternatt før.
Brevandring
Brevandring er mer kjent for de fleste av oss, og er et litt mer tilgjengelig alternativ for de som ikke er klare for å kaste seg ut i isklatringens adrenalinfylte verden. På brevandring får man oppleve de storslagne og levende fenomenene som isbreer er på nært hold, og det er en opplevelse som ikke bare er forbeholdt de voksne. På mange breer finnes det guider som har ruter og alternativer for både de som har sett hva en isbre er i stand til før, og for de som skal få oppleve disse flotte naturfenomenene for første gang. De fleste av breene våre passer faktisk utmerket til brevandringer med guide, til og med Austfonna, dersom man våger seg helt opp til Svalbard. Om sommeren har blant annet DNT – Den Norske Turistforening – guidede turer på flere breer, i tillegg til de lokale breførerlagene. Brevandring er for alle, og når man legger ut på en guidet tur – og guide må man ha – får man som regel med både utstyret man trenger, og all den opplæringen som er nødvendig. Dette er noe for hele familien, men man bør nok være vant til å bevege seg. Breene er alltid i bevegelse, og rutene forandrer seg. Det som er en familievennlig rute ett år, kan være for de viderekomne neste år. Når man går på brevandring sammen, er det vanlig at alle i følget går med noen meter mellom seg, festet til hverandre i tau. Hvis uhellet skulle være ute, faller ikke alle sammen ned i samme bresprekk, og den som har falt, kan enkelt trekkes opp igjen. Selv om det er en ekte risiko når man brevandrer, er det ingen grunn til å trekke seg unna – med skikkelige guider og det rette utstyret, er dette en stor opplevelse for eventyrere i alle aldre.
Alpint
Mange av isbreene våre ligger heldigvis i meget beleilig nærhet til både fjell, snø og skisport, og noen våghalser tar seg også nedover selve breene på ski. Det er alltid lurt å ta med seg en kjentmann eller guide når man skal utforske breer, og skieventyr på isbrearmer er ikke noe unntak. Ved Folgefonna finnes det faktisk en ski resort som spesialiserer seg på både vanlige skiaktiviteter, og de som er litt utenfor det de fleste av oss har vært med på før. Hva er vel mer imponerende enn å spenne på seg skiene, og oppdage en av Europas største isbreer, så å si rett utenfor døren? Med isbreer er man ikke bundet til årstider lenger – hva med sommerskikjøring, i Jondal, for eksempel? De som vil sette fart nedover en bre, trenger egentlig ikke annet utstyr eller annen opplæring enn for en vanlig skibakke, men det er viktig å huske på å sette sikkerheten først. Hør alltid på hva guider og kjentfolk har å si, og kjør aldri utenom de trygge løypene – du kan lese mer om å sette sikkerheten først, litt lenger ned i denne artikkelen. De som liker seg best på ski, bør ta en titt på Folgefonna – her er det mulig å stå på ski både sommer og vinter – sommersesongen til Fonna, for eksempel, varer fra april og helt til høstferien! Det er ikke mange andre skisteder som kan skilte med noe sånt.
Rafting
Breene våre smelter. Det er egentlig ikke noe uvanlig med det – isbreer fungerer ved at isen smelter ned i bunnen, og vannet som renner ut er ofte ekstremt gammelt, og veldig rent. Deretter «fylles» breen opp igjen når det snør, og nye islag dannes fra toppen. Med de store breene som vi har i Norge, blir det ofte dannet imponerende elver og vann i tilknytning, og der finner du enda flere muligheter til eventyr og spenning."Rafting på elver er kanskje det som ligger aller nærmest de fleste eventyrere, og en fartsfylt tur på en elv som kommer fra en bre, er noe litt for seg selv. "
Mange slike elver har ekstremt klart og vakkert vann, som gjør at selv de roligere strøkene der man må padle litt, blir til en egen opplevelse. Rafting har vært en favorittaktivitet i norske elver i mange år, og de som ikke har prøvd det før, burde unne seg en opplevelse utenom det vanlige. Enten man samler en gjeng med folk man kjenner, eller melder seg på et opplegg, får du som regel alt det utstyret som trengs. Det viktigste er selvsagt flytevesten – skulle man kantre eller falle uti, er det den som holder hodet ditt over vannet. De fleste raftingturene er klassifisert etter både alder og vanskelighetsgrad, for at det skal være lett å velge den rette turen, enten dere bare er voksne, eller det er yngre familiemedlemmer som skal være med også. Heidal Rafting er en av mange som tilbyr raftingturer. De holder til i Sjoa og har blant annet turer ned Sjokoladejuvet, som dere ser på bilde ovenfor - en tur som kan anbefales! Ta med dere tykke ullsokker, ullundertøy og genser! Det kommer til å trenges, selv når det er varmt i været. Sjoa er et godt eksempel på en av elvene med bre-utspring, som faktisk også er en av de mest besøkte elevene for rafting i alle slags vanskelighetsgrader.
Camping
Isbreer rører seg – de flytter seg nedover dalfører og fjellsider, og skyver unna alt som måtte befinne seg i veien, uten noen som helst nåde. Dermed kan det være en god ide å holde litt avstand – men du skal stå stille ganske så uutholdelig lenge før en av dem tar deg igjen, såpass må vi innrømme. En campingtur til en av de mange isbreene i Norge er kanskje blitt en av de mest populære aktivitetene for folk både fra innland og utland. Enten man tar turen til en nasjonalpark og tar beina fatt med en sekk og telt på ryggen, om det er med bobil, eller du liker deg best på et hotell, så finnes det massevis av spennende alternativer rundt de beste breene som Norge har å by på.Telt til to for telting på isbreer
La sikkerheten styre skuta
Fjellvettreglene er kjent for de fleste – noen husker kanskje reklamene med Severin Suveren som gikk på TV for noen år siden? Mye av de samme reglene gjelder for isbreer, enten man skal ut på fottur, kjøre ski om sommeren eller klatre i de bratteste bitene. «Fjols til fjells» er nok en av de tingene vi nordmenn helst vil unngå å være – vi skal jo være vikinger og tøffinger og vite alt om villmarken, ikke sant? Som regel har nok de fleste av oss ikke all den kunnskapen som trengs for å være på den sikre siden. Derfor må vi alle følge noen grunnregler, og da spesielt på isbreer – de er et helt «annet dyr» enn de vanlige fjellene våre.
Husk på at isbreen aldri står stille. De «kalver» også – det vil si at det kan falle av store og små stykker helt i front, nettopp fordi breen rører seg. Ikke beveg deg i nærheten av en bre, uten at en guide forteller hvor det er trygt.
Ha sunn respekt for fjellet, for breen, og for aktiviteten. Det er viktig å planlegge på forhånd, og ikke bare kaste seg ut i det. Det gjelder mye her i livet, men på isbreen er det spesielt viktig. Guiden eller kjentmannen vet hvor de mest bedragerske sprekkene er, hvor de beste rutene snirkler seg hen, og hvor lang tid turen vil ta.
Ta med utstyret du trenger. Akkurat som i fjellet, kan det være lurt å ha med seg ekstra utstyr, i tilfelle ting ikke går helt som planlagt. Ekstra varme klær, selv om sommeren, lommelykt og lue, og kanskje en refleksvest. Kart og kompass kan være veldig greit, hvis du går langt og miste oversikten. Og selvfølgelig mobiltelefonen – selv om det noen ganger kan være dårlig dekning langt utenfor allfarvei.
Å aldri gå alene, er en av de viktigste tingene på en isbre. Det gjelder i fjellet eller på vidda også, men på en isbre er det helt nødvendig å ha med seg andre, og ikke våge seg så mye som en meter utpå før det er noen andre som kan slå følge.
Men ikke la alle sikkerhetsreglene avskrekke deg – vi har noen av verdens flotteste isbreer her i landet, og både du og resten av familien fortjener å oppleve dem! Så fatt mot, og sett fart – de er bare en liten kjøretur unna!
Fjellstøvler | Alpine Fjellstøvler | Hodelykter | Fjellsko | Stegjern