Kompassguiden - et kurs i å holde riktig kurs

Kompassguiden - et kurs i å holde riktig kurs

Et innføringskurs i å holde rett kurs

Tekst: Jenny Wikman / Illustrasjon: Emelie Voltaire / Oversetting: H.W.


Uansett om du skal krysse ukjente kontinenter eller gå en tur i skogen, er kompasset en hjørnestein i utstyret ditt og en nøkkel til din sikkerhet, helt uavhengig av strøm eller batterier i motsetning til en GPS. Og jo bedre du kjenner verktøyene dine, desto bedre kan du få dem til å fungere for deg. Følg med og bli kjent med kompass og fordelen ved å kunne navigere med den.

1. Baseplate
Kompasset er bygget på en slitesterk akrylplate – gjennomsiktig slik at du kan se kartdetaljene gjennom den. Den varer i utgangspunktet livet ut og har varmepregede markeringer og linjaler som er mer eller mindre umulige å gni av.

2. Kompasshus
Dette er selve essensen i kompasset. Huset er fylt med væske slik at kompassnålen raskt og stabilt kan finne nord. For å navigere med kart trenger du et kompass med roterbart kompasshus som kan justeres etter kartets retning og vise deg en kurs fremover.

3. Graderingsskala
Tallene og kompasslinjene på kanten av kompasshuset er der for å vise peilingen din. Peilingen er vinkelen mellom nord og din foroverkurs, uttrykt i grader.

4. Kompassnål
Dette lille hjelpepinnen av magnetisert stål er grunnlaget for hele kompassets funksjon – å kunne orientere seg etter kardinalretningene. Den røde halvdelen av kompassnålen peker mot jordens magnetiske nordpol (og den andre, hvite, enden dermed mot sør). Nålen kan avmagnetiseres av elektroniske ting som GPS eller mobiltelefon, så hold kompasset unna dingsene dine!

Når du kjøper et kompass - husk at kompassnåler kan balanseres for den nordlige eller sørlige halvkule, alternativt globalt balansert. De globale nålene fungerer overalt og går raskere ettersom de er mindre følsomme for tilting.

5. Kompasshusets nordpil
I motsetning til kompassnålen, peker ikke denne automatisk nordover – men blir rettet dit manuelt når du snur kompasshuset, avhengig av hvordan ruten din er plassert på kartet.

Kompassets 12 deler

6. Nord-sydlinjer
Disse utfyller kompasshusets nordpil. Det vil være enda lettere å se at du har satt nordpilen riktig hvis du også sørger for at disse linjene ligger parallelt med meridianene på kartet.

7. Retningspil
Nok en pil – og kanskje den viktigste av dem alle! Retningspilen kalles også en kurspil og gjør akkurat det den høres ut som, peker ut kursen din foran deg i naturen når du har tatt den ut på kartet etter Silva 1-2-3 metoden.

8. Indeks-strek
En slags forlengelse av retningspilen. Indeks-streken ligger mot kanten av kompasshuset slik at du enkelt kan lese peilingen - eller kursen - på graderingsringen når du har tatt en rute i henhold til kartet og skal følge den i virkeligheten.

9. Selvlysende markør
Hjelper deg med å kunne tyde kursen og se retningspilen selv når mørket faller på.

10. Forstørringsglass
Litt hjelp på veien til å tyde små detaljer og tekst på kartet.

11. Linjal
Varmepregede trykk på kantene av kompasset for å hjelpe deg med å måle avstanden på kartet. Noen ganger har kompasset linjaler tilpasset kart i målestokk 1:25 000 eller 1:50 000 og nesten alltid har de en linjal i millimeter slik at du - med litt hoderegning - kan måle avstander uansett målestokk. Noen kompass kommer også med trykt skala på håndstroppen, når du skal måle kartutsnitt hvor lengden på kompasset ikke strekker til.

12. Deklinasjonsskala og justeringsskrue
Fordi vårt magnetiske nordpunkt er mobilt – og noen ganger ganske langt fra den geografiske nordpolen – må du korrigere kurs og peiling når du navigerer i noen sammenhenger. Dette avviket kalles deklinasjon, eller feilretning. For å finne ruten din med presisjon, må du kanskje kompensere for denne vinkelfeilen mellom magnetisk nord og geografisk nord. Hvis du padler lange avstander over havet, gjennomfører arktiske ekspedisjoner eller krysser ørkenen, kan en liten feil vinkel føre deg flere kilometer sidelengs fra ditt faktiske reisemål.

I Norge har vi generelt en ganske liten deklinasjon og et kupert terreng med mange synlige landemerker. Går du på tur i skog eller fjell trenger du ikke ta hensyn til magnetisk deklinasjon, men kombinere kompasskursen med det du ser rundt deg og vil nå rett mål uansett om deklinasjonen er 0 eller 5 grader. Men det kan være smart om du reiser mye rundt i verden.

Deklinasjonsskalaen er gravert inne i kompasshuset, mellom vest og øst. Den brukes som et ekstra trinn mellom trinn 2 og 3 i Silva 1-2-3-metoden. Når du navigerer etter denne metoden, snur du først kompasshuset i henhold til kursen på kartet – deretter justerer du x grader i henhold til den graverte skalaen for å kompensere for din nåværende deklinasjon (som du sjekket på nettet eller på et nyutskrevet kart før avgang). Da viser retningspilen på kompasset din riktige kurs, til tross for eventuelle feilretninger der du er.

Noen kompasser har en liten skrue og medfølgende meisel som gjør at du kan sette den korrigerte deklinasjonen permanent og ikke manuelt må ta hensyn til det hver gang du setter en ny kurs. Etterjuster skruen når du er på et sted med en helt annen deklinasjon – for eksempel hvis du reiste til utlandet.

13. Klinometer
I motsetning til kompassnålen er ikke klinometernålen magnetisk. Det er en frittflytende nål som faller nedover i henhold til tyngdekraften, noe som gjør den utmerket til å måle helning.

Vri kompasshuset slik at vest og øst er på linje med retningspilen og indekslinjen. Det betyr at du får deklinasjonsskalaen langs den ene langsiden av kompasset - og du bruker den som gradering/hellingsnummer for klinometernålen. Når du så vipper langsiden av kompasset med deklinasjonsskalaen nedover, vil nålen peke rett ned mot bakken.

Avhengig av hvordan kompasset vippes – kanskje langs skistaven i en stigning på 30 grader – vil den nedoverpekende klinometernålen samsvare med 30-gradersmerket på deklinasjonsskalaen som du da kan lese. Et flott verktøy for deg som skal på toppturer og vil holde øye med skredterrenget underveis!

Navigere fra punkt A til punkt B

– med den enkle Silva 1-2-3-metoden


Silvametoden 1





Har du kartet liggende foran deg med nord pekende oppover? Bra!

1. Plasser kompasset på kartet slik at langsiden følger avstanden du ønsker å ta. Så fra punkt A til punkt B med retningspilen i din bevegelsesretning.

Silvametoden 2





2. Snu kompasshuset slik at nordpilen peker mot nord på kartet - og dine nord-sør-linjer er parallelle med meridianene på kartet.

Silvametoden 3



3. Ta opp kompasset – pek det slik at nord for kompassnålen er på linje med nordpilen på kompasshuset. Voila, retningspilen på kompasset viser nå hvilken retning du bør gå i virkeligheten!

Bruk den, se etter en synlig referanse, for eksempel et tre eller en fjelltopp et stykke foran deg i riktig kurs, og begynn å traske. Når du når målestokken din, tar du frem kompasset igjen og ser etter et nytt.

Rettningsmerke – vandre – nytt rettningsmerke. Gjenta til du kommer dit!

Gått deg vill? Finn din posisjon på kartet

Kom deg opp til et høyere utsiktspunkt hvor du kan få litt oversikt over omgivelsene dine. Sammenlign kartet med terrenget rundt deg – hva kan du identifisere? Kanskje en fjelltopp eller en innsjø?


1. Hold opp kompasset med retningspilen som peker mot fjelltoppen du identifiserte. Mens du holder kompasset i denne posisjonen, snur du kompasshuset slik at den nordlige, rødmerkede enden av kompassnålen havner innenfor kompasshusets nordpil.

2. Ta ned kompasset og plasser det på kartet. Snu hele kompasset slik at nord/sør-linjene og nordpilen på kompasshuset begge havner parallelt med kartets nord. Du retter opp kanten av kompasset med fjelltoppen og tegner deretter en linje fra den i den retningen kompasset ditt nå peker.
Snu og ta ut en målestokk fra en annen retning. Og en tredje retning. Helst ca 90 graders vinkel fra din første benchmark og fra hverandre. Når du har gjort prosedyren tre ganger, har du tre linjer på kartet som til sammen danner en avgrenset trekant der de møtes. Du er et sted i denne trekanten!

3. Se nøye inne i denne trekanten på kartet for landemerker – kanskje en stor stein eller en fjellbekk? Alt som gjenstår nå er å ta en spasertur og finne denne målestokken i det virkelige liv. Plutselig har du en posisjon på kartet og kan fortsette eventyret!


PS. Glemt pennen hjemme? Bruk lange gresstrå eller en gjørmete fingertupp for å markere linjene. I nød og lyst er alt tillatt (og å gå seg vill i vakker natur er virkelig begge deler).



Sosiale Medier

Copyright © Addnature – All rights reserved