5 klatrere som inspirerer oss
Tekst: Martina Domnick/Live Jørstad Bakka
Hun kjenner den grove steinen under fingrene, en lett skjelvende spenning i beina og det skarpe trykket på foten hennes fra den smale kanten som hun står på. Likevel er hun veldig konsentrert på neste bevegelse, tankene er klare, hele kroppen føles anspent og fri på samme tid.
Selv om det alltid har vært noen kvinner som har fulgt lidenskapen for klatring, har denne sporten, som mange andre, lenge vært dominert av menn. Idretten var for farlig, kvinner var for små, hadde for lite muskelstyrke og hard hud på hendene var ikke noe damer skulle ha. Selv om disse stereotypene i stor grad har endret seg, merker man fortsatt i dag at mange ruter blir klassifisert som standard for ganske store kropper med lange armer. Men det betyr ikke at kvinner ikke klarer å klatre til topps. Alle har forskjellige styrker og må legge opp hver rute for seg selv, men alle kan klare det.
Her vil vi introdusere fem kvinnelige klatrere som inspirerer oss, fascinerer oss og får oss til å klatre til nye høyder. Noen vokser mens de klatrer, noen velger de vanskeligste rutene og er alltid på jakt etter nye utfordringer. Andre spesialiserer seg i visse disipliner eller ønsker å mestre flere. Men alle lever ut sin eventyrdrøm og alle inspirerer oss på forskjellige måter.
ANGELA EITER
(Østerrike)
Angy er en av verdens beste klatrere og har vunnet en rekke mesterskapstitler i løpet av sin karriere - fire verdensmesterskap i ledklatring alene. Men hun har også oppnådd mye innen klatring utenfor klatrehallen. I oktober 2017 ble hun den første kvinnen (og tredje person noensinne) som klatret en rute med vanskelighetsgrad 9b: La Planta de Shiva i Villanueva del Rosario i Spania. Syv ganger de to foregående årene hadde hun mislyktes. Hun hadde til og med gjenskapt ruten i klatrehallen på forhånd. Likevel var hun ikke sikker på om hun noen gang ville klare La Planta de Shiva og i tillegg slet hun med skader.
Dette er også en kvalitet hos Angy som imponerer og inspirerer oss, nemlig hvor åpen hun er med sine tanker, spørsmål og selvtillit og deler sine erfaringer. Når alt kommer til alt, er det ikke så uvanlig å falle og at skader oppstår. Men hun demonstrerer med utholdenhet at det fremdeles er mulig å jage nye høyder innen klatring.
MATILDA SÖDERLUND
(Sverige)
Matilda bor i Stockholm og klatrer mye innendørs på grunn av været. Men hjertet hennes banker for sportsklatring utendørs i naturen. For å gjøre dette, reiser hun mye rundt i verden og leter alltid etter nye utfordringer og steder å klatre. Hennes reiser handler kun om klatring. Det som driver henne er nye utfordringer og en trang til å vokse ut av hennes egne fysiske og mentale grenser. Hennes vanskeligste rute i led så langt var The Elder Statesman (9a) i Franconian Jura, men hun har også klart oppstigningen av en 8b-steinblokk kalt Armstrong Assis nær Nockeby hjemme i Sverige i 2020. Dette tar henne mye nærmere hennes eget mål om å mestre forskjellige fagområder innen klatring.
Klatring er noe Matilda gjør for seg selv - en individuell utfordring. Men hun liker også å få andre mennesker (spesielt jenter) begeistret for sporten og inspirere dem til å følge sine mål og drømmer. Hun er også involvert i spørsmål om bærekraft, for å bevare miljøet klatrere bruker.
PETRA KLINGLER
(Sveits)
Petra har utallige medaljer innen klatring i lommen. Først og fremst var hun verdensmester i buldring i 2016. Men vi er spesielt imponert over hvor mange disipliner hun er aktiv i, i tillegg til buldring: led, speed og isklatring. Hun er veldig opptatt av klatring og lever i klatreverden fra morgen til kveld. For eksempel ser hun på isklatring som en balanse mellom sin faktiske trening, selv om hun også konkurrerer her.
Hun har en utrolig trang til å bevege seg, noe som hun kan gjøre målrettet når hun klatrer. Det som gagner henne i klatring er hennes utrolige styrke, imponerende fingerferdighet og utholdenhet. Hun feirer stort sett hver rute med en latter og er glad når hun klatrer, uansett hvilken disiplin eller vanskelighetsgrad.
Selv om konkurransesport holder henne fullt opptatt, studerer hun også idrettsvitenskap og psykologi ved Universitetet i Bern mellom trening og konkurranser. Dette er også en balanse til klatring, men vitner også om stor lidenskap for sport generelt.
BABSI ZANGERL
(Østerrike)
Prøver alltid noe nytt og pusher sine egne grenser - det er det som fascinerer Babsi med klatring. Etter noen år med innendørsklatring begynte hun å buldre utendørs og fant ut at det var noe helt annet - og mye morsommere. Da en ryggskade gjorde det umulig å lande landinger i buldring, byttet hun til sportsklatring for å komme seg og oppdaget også nye sider innen klatring her. I dag kombinerer hun så mange forskjellige klatrestiler som mulig, utforsker nye steder og tilbringer mest mulig tid utendørs i naturen, på fjellet og i klatreveggen.
Hun beskriver seg selv som veldig sta, og mener selv det er den egenskapen som hjelper henne til å bli god i klatring. Hun har en utholdenhet som gjør det mulig for henne å være den første kvinnen som klatrer flere ulike ruter, men hovedsakelig velger hun sine ruter basert på om de er vakre og appellerer til henne. Hun planlegger eller trener ikke direkte til noen bestemte ruter, men jobber med dem bit for bit. Selv om hun ikke legger skjul på at hun noen ganger er redd når hun klatrer og har stor respekt for sporten og farene som medfølger, drives hun av eventyret og det å oppleve nye steder. Babsi ble kåret til "Årets eventyrer" av National Geographic i 2019.
RANNVEIG AAMODT
(Norge)
Rannveig bor delvis i Norge og delvis i Colorado, USA. Begge steder finner hun flust med klatreruter, men hun reiser også til andre klatresteder rundt om i verden og er alltid på jakt etter nye ruter. Hennes favorittdisiplin er multi-pitch og tradisjonell klatring. Her er belteutstyret kun på mens man er i veggen og klatrer, og må fjernes etterpå. Denne prosessen er arbeidskrevende, men åpner for de mer varierte rutene, og det er akkurat det som pusher Rannveig videre.
I 2012 fikk hun flere alvorlige beinbrudd etter et fall på 15 meter og satt i rullestol i flere måneder. Men etter intensiv rehabilitering, viljestyrke og takknemlighet for hver eneste lille suksess, klatret hun, bare åtte måneder senere, opp de vanskeligste rutene så langt i karrieren i Thailand, med 8a og 8a+. Utenom klatring er hun også fotograf, forfatter og trener unge klatrere i Norge og underviser i yoga.
